Ina Koller (28) hadde tre år etter videregående hvor hun lurte på hva hun skulle bli når hun ble stor. I våres var hun ferdig med studiene, og 1. august begynte hun i Lab4 avdeling Trysil som arealplanlegger.
– Jeg tok en bachelor i Tromsø i samfunnsplanlegging/offentlig planlegging. Og deretter en master i by- og regionplanlegging ved NMBU i Ås. Jeg er jo født og oppvokst her i Trysil, og hadde praksis i kommunen under studiene. Jeg har alltid visst om Arkitektbua, som firmaet het tidligere, men hadde ikke sett for meg at det skulle bli min arbeidsplass.
– Hvorfor valgte du akkurat disse studiene?
– Jeg brukte tid på å finne ut av hva jeg ønsket å studere. Jeg interesserer meg for detaljert planlegging, og også litt for kart og kart-tegning. Dette studiet er både bredt, samfunnsfaglig og tverrfaglig. Man låser seg ikke fast i én ting. Men jeg fant egentlig ut av hva det innebar først etter at jeg hadde begynt der.
Å FINNE BALANSEN
I vår ble stillingen som arealplanlegger utlyst, som Ina søkte og fikk. Hun forteller videre om hva jobben innebærer:
– Når en oppdragsgiver kommer til oss og ønsker å regulere noe, lager vi et planforslag til dem som for eksempel ønsker å bygge ut. Det er et spennende yrke. Jeg liker den rollen vi har i feltet mellom eiendomsutviklere/næringsutviklere og offentlig sektor. Det handler mye om å finne balansen mellom hva som er fornuftig utvikling og samtidig hensynta hva kommunen ønsker. Det handler også om tidsperspektiv: Man skal helst prøve å se så langt framover som mulig i forhold til behov i framtida. Kommunen og utviklere har gjerne forskjellige perspektiver på det, men det er jo det som er spennende også da! Kommunen må ta mange hensyn. Det tar lang tid for dem å vurdere alt. Samtidig er det en utfordring å sitte på den siden som skal tjene penger på eiendomsutvikling og etablere ny næringsvirksomhet. Politiske avgjørelser ligger i bunnen, og vi står midt inne i byråkratiet på den ene siden, og demokratiet på den andre. Det er en sikkerhet i det at det ikke går for fort heller. Og underveis dukker det opp nye ting, som jeg må ta hensyn til. Ting endrer seg stadig i et planområde.
VARIERTE ARBEIDSOPPGAVER
Ina viser til to ulike eksempler:
– Jeg jobber på et veldig lite prosjekt med en vei som skal legges om. Den er kun på et par hundre meter. Men selv det tar lang tid: Her ligger det en høyspentlinje som må tas hensyn til. Et annet prosjekt er etablering av ny stolheis i alpinanlegget. Her er det andre og ganske store dimensjoner vi snakker om, og helt andre problemstillinger.
Ina forteller videre om en arbeidshverdag med god variasjon:
– Jeg har blitt veldig godt tatt imot som nyansatt, og har fått en fin og rolig start. Det er jeg veldig fornøyd med. Jeg har fått prøve meg på litt forskjellig, det er gøy. Undervisningen jeg fikk på studiet er veldig relevant, så det har foreløpig ikke kommet noe sjokk i overgangen fra studier til arbeid. Jeg er litt ute i felten, for det området man skal regulere må jo undersøkes. Da har man kontakt ut mot kundene og fagpersoner, som for eksempel Norconsult, som må ta seg av flom- og skredrapportering. Eller Elvia i forhold til høyspentledninger etcetera. Vi jobber med mye forskjellig, og regulering i seg selv er veldig variert. Jeg synes det er interessant fordi det handler om samfunnsutvikling og hvordan framtiden skal se ut. Det handler mye om hvordan politikk og næringsutvikling fungerer sammen. En sentrumsplan i Trysil kan endre seg mye, og det er fint å være med på noe som kan bli til noe bedre.
INGEN BYJENTE
– Hva fikk deg til å flytte tilbake til barndomstraktene?
Jeg er det motsatte av en byjente, og trives best ute i naturen, som er mye nærmere her enn i en by. Samboeren min er også fra Trysil, så det var og en god grunn til å flytte tilbake hit. Han jobber i Forsvaret og pendler til Skjold i Nord-Norge. Jeg trives veldig godt både i Trysil og i jobben. Jeg er veldig glad i å gå tur, og liker hverdagslige ting som håndarbeid, matlaging, og trening.
ÅPENT SINN OG MORALSK KOMPASS
– Hvilke egenskaper har du, som kommer godt med i jobben din?
– Det hjelper å ha et åpent sinn og prøve å se en sak fra alles ståsted. Det handler litt om å ha et moralsk kompass. Man bør være upartisk og legge til side sine egne meninger. Alle vil jo i utgangspunktet bare det beste. Det er bare det, at ikke alle alltid er enige om hva som er det beste; det er forskjellige meninger om det. Jeg har en forståelse av hvordan andre tenker, og at de kan tenke ulikt om ting. Det er også en fordel å ha en viss oversikt. I kommunikasjon med andre mener jeg det er best å være tydelig. En arealplanlegger lener seg på det faglige. Vi må ta hensyn til lover og forskrifter, juss, kommune, fylkeskommune og statsforvalter. Det er både vesentlig og viktig å ha kontakt med andre fagpersoner, og innhente informasjon. Vi kartlegger hvilke ønsker oppdragsgiver har. Så må man i felleskap finne ut hva som er mulig i forhold til alle hensyn man må ta. Vi har dialog hele veien. Og jeg kan bare spørre hvis jeg er usikker på noe. Det er jo bare trivelig å prate med folk.
Når det gjelder samfunnsutvikling er det ingenting som er riktig eller galt. Man trenger alle vinklinger – det er viktig i et helhetsperspektiv. Jeg trives i rollen som arealplanlegger, at jeg kan være med og bidra til utvikling. Jeg er veldig glad i å samarbeide med folk, både kunder og kollegaer. Man kommer lettere fram til en god løsning gjennom å diskutere med andre.
– Hvor er du om fem år, og hva drømmer du om?
Ina ler litt.
– Jeg har alltid tatt ett år om gangen, det er vanskelig å se for meg hvor jeg er om fem år. Jeg er fleksibel og tilpasser meg lett. Jeg har aldri vært noe veldig til reisemenneske, og drømmer derfor ikke om de store reisene. Jeg håper at jeg fortsatt er her. Og jeg håper at jeg har en hund. Som kan gå på tur med meg.
