Ida Eng Hansen er trysling, 24 år gammel og nyansatt sivilingeniør bygg hos Lab4. Ida begynte på studiet ved NMBU på Ås rett etter videregående, der hun tok en integrert master i byggeteknikk og arkitektur.
– Det rare er, at jeg har sagt hele livet at jeg ville bli politi eller lærer, ler Ida. – Grunnen til at jeg valgte sivilingeniørstudiet er fordi jeg er veldig glad i realfag, og ingeniørfaget inneholder jo mye av det. Men at det ble bygg var egentlig helt tilfeldig.
Ida kjenner noen som har studert på Ås før, som anbefalte studentmiljøet der.
– Det svarte til forventningene, selv om alt var litt uvant i begynnelsen. Det ble gøy etter hvert som jeg ble mer integrert og skjønte litt mer av som foregikk.
Ida hadde hele tiden tenkt at hun ville tilbake til Trysil, men da studiet nærmet seg slutten, kom hun på at det kanskje kunne være smart å jobbe et annet sted først.
– Slik ble det ikke. Jeg kjente til Lab 4 fra før, og Julie Marie (venninne og nå kollega) tipset meg om at Lab4 trengte en byggingeniør. Jeg sendte dem en forespørsel om jobb, og bare noen dager senere utlyste de en stilling. Heldigvis for meg, trakk jeg det lengste strået. Så jeg liker å tenke at det var meningen at jeg skulle hjem igjen.
Nå har Ida vært i jobb i over to måneder med en hverdag hun beskriver som fin med varierte oppgaver sammen med gode kollegaer i et trivelig arbeidsmiljø.
DEN FØRSTE ORDENTLIGE JOBBEN
– Det er mye å sette seg inn i og lære, og litt uvant å jobbe for første gang i livet i en ordentlig voksenjobb! Det går veldig opp og ned, men det er nok fordi jeg er litt slik som menneske: Jeg blir glad og fornøyd når jeg får til det jeg driver med, og sur og lei hvis jeg ikke får til de tingene jeg har satt meg fore. Hele livet har jeg hørt at man nesten ikke får bruk for det man lærer på skolen, men da jeg begynte å jobbe følte jeg at det aller meste jeg har lært på studiet, har jeg fått bruk for. Så det vanskeligste med overgangen fra skole til jobb har mer med det praktiske å gjøre: altså det at jeg kan for lite av hvordan det byggetekniske gjøres i praksis. Og det har mye å si for hvordan man prosjekterer. Vi hadde altfor lite praksis på studiet, og det skinner gjennom nå.
VARIERTE OPPGAVER
– Jeg synes arbeidsdagen og oppgavene har mye variasjon. Jeg har delvis en plan på hva jeg skal gjøre, men plutselig dukker det opp noe som haster, og da må man innimellom bare kaste seg over det. Foreløpig prater jeg ikke så mye med kunder, det tar kollegaene mine seg av enn så lenge. Visse arbeidsoppgaver føler jeg at jeg håndterer bra, mens andre kan være vanskeligere. Der har jeg et forbedringspotensiale. Det som er litt spesielt, er at prinsippene i det jeg gjør er det samme, enten vi jobber med store eller små prosjekter. Likevel opplever jeg at større prosjekter er vanskelig, fordi det er mye å tenke på og ta hensyn til, noe som gjør det litt forvirrende. Mindre prosjekter er lettere å overskue, det er enklere å få system og oversikt når prosjektet er i mindre skala.
Hvilke egenskaper har du, som du tenker kommer godt med i den nye jobben?
– Jeg er glad i matte. Det lønner seg! Jeg liker å tro at jeg er systematisk og har system i sakene. Det er lurt å være det i denne jobben, fordi det er fort gjort å glemme noe. Også er jeg veldig nøye. Men det å være nøyaktig kan jo være både positivt og negativt: det blir som regel riktig, men det kan ta litt lenger tid. Jeg er en person som må ha ting inn med teskje til frustrasjon for kollegaene mine, men får jeg det, slik at jeg forstår det, føler jeg at jeg kan mestre oppgavene i mye større grad, og selvtilliten vokser deretter.
Ida forteller videre at hun kan holde på med flere ting parallelt.
VEKTEN AV FOLK OG SNØ
– Vi kan jobbe med opptil flere prosjekter samtidig. Nylig har jeg tegnet fundamentplan og armeringstegninger for en vinterhage på Hamar. Og med armeringstegninger kommer også tilhørende bøyeliste (hvilke og hvor mange armeringsjern som utførende skal bestille red. anm). Små detaljer har mye å si for prosjekteringen. Et eksempel er at beliggenheten har noe å si for beregning av snølast. På Hamar er det mindre snø enn i Trysil for eksempel. Dette påvirker igjen størrelser på fundamenter/søyler/bjelker/vegger og tilhørende mengde armering. For gulv må nyttelasten beregnes (nyttelast kan eksempelvis være last fra folk og møbler red. anm.), men ikke for gulv på grunn. Da vil kreftene på gulvet fordele seg i bakken og man trenger ikke bekymre seg for den lasten når man skal dimensjonere fundamentene.
– Vinterhagen er på 30 kvadratmeter. Med god hjelp av en kollega eller to er dette cirka en ukes jobb for meg. Når jeg er helt ferdig, tar utførende over og bygger etter tegningene.
Ida bekjenner at hun har lyst til å se det ferdige produktet av jobben hun har gjort.
– Jeg har hatt sommerjobb som teknisk tegner tidligere og tegnet hytter, hus og garasjer i nærområdet. Og det er alltid veldig gøy å se det ferdig!
I disse dager jobber Ida med å beregne størrelser på fundamenter til et ganske stort bygg:
– Det skal bli et omsorgssenter, med flere etasjer og mange rom. Det er en helt annen skala enn den lille vinterhagen på Hamar. Det gjør at jeg synes det er mye vanskeligere selv om prinsippet er akkurat det samme. Når jeg blir gammel, skal jeg bo der, humrer 24-åringen.
JAKT, FISKE OG EKSPERIMENTER PÅ KJØKKENET
– Hva sysler du med når du ikke prosjekterer vinterhager og omsorgssentere da?
– Jeg har ingen hobby jeg vier all min tid til. Jeg bare blir med på moroa når noe byr seg! Jeg har spilt fotball tidligere, men gjør ikke det lenger selv om jeg føler at jeg fremdeles er med på laget.
Ida bor alene og har foreldre som bor det berømte steinkastet unna. Der er hun ofte på besøk.
– Foreldrene mine har to hunder – finskstøvere. Jeg har tatt jegerprøven, og er litt med på jakt.
– Hva jakter du på da?
– Jeg jakter mest på hare og i år er jeg for første gang med litt på elgjakt. Men jeg er mest interessert i å fiske! For da trenger man ikke å tenke så mye, ei heller være så forsiktig. Jeg fisker både vinter og sommer. Det er mange fine fiskeplasser i Trysil og omegn.
– Du bor jo midt i Alpinland, kjører du på ski?
Ida skrattler av det spørsmålet:
– Jeg har nesten aldri stått på alpint, selv om jeg har jobbet åtte vintre i Trysilfjellet og bor bare noen minutter unna, innrømmer hun. – Jeg kan telle på fire hender hvor mange ganger jeg har kjørt alpint. Altså maks tjue ganger, legger realfagjenta til. – Jeg går mer på bortoverski ja!
MATFERIER PÅ BUCKETLISTA
– Hva drømmer du om, videre i livet ditt?
– Jeg har lyst på egen hund en gang i fremtiden, men det blir ikke ennå. Også er jeg veldig glad i mat, både å smake på nye ting og å lage selv. Jeg liker å eksperimentere litt på kjøkkenet, men det tar mye tid i hverdagen, så jeg gjør det når jeg føler for det. Jeg er spesielt glad i sjømat. Man skjemmes bort med vilt og innlandsfisk, men sjømat er det lite av i Trysil. Så noe jeg drømmer om er å dra på matferie, som vin- og matkurs i Italia eller Asia eller Island. Jeg liker å reise, og har lyst til å bli flinkere på det. Jeg synes det er interessant å lære om andres kulturer, særlig når det kommer til mat og historie.
– Hvor er du om fem år?
Ida bryter enda en gang impulsivt ut i latter:
– HAHAHA, sikkert på samme plassen! Jeg antar at jeg er her. Jeg har ingen planer egentlig – bare mange ideer til hva jeg kan komme til å finne på. Jeg trives veldig godt her, både i Trysil og på LAB 4. Det viktigste er kollegaene. De er veldig greie alle som en, og det er jeg glad for. Et bra arbeidsmiljø er alfa og omega!
